Prosjekt til fordypning

Her er google docsen

Marie Madsen

Marie, en ukjent stjerne

Marie Madsen på 16 år liker veldig godt å synge og spille piano hjemme for seg selv.

-Jeg fremfører ikke foran andre, fordi jeg ikke føler meg helt trygg på det med tanke på at jeg har holdt på med musikk i halvannet år. Jeg liker heller ikke  helt oppmerksomheten som kommer rundt det å opptre.

Det er også bare noe Marie gjør for å komme i godt humør.

Den hun ser opp til når det kommer til pianospilling er Yiruma som blant annet har spilt inn låten "River Flows In You" og "Kiss In The Rain" . Disse  er to svært populære klassiske sanger, men det er også det eneste klassiske hun hører på.

-Jeg har lyst å lære meg sangen "River flows in you" på piano men da hadde jeg måttet vie hele livet mitt til å lære den. Dette sier hun med et sjarmerende smil.

Hun liker stort sett all musikk utenom Country, Hardrock og det meste av Klassisk, og favorittbandet hennes er Florence + The Machine.

-Jeg hører veldig mye på musikk, det gir meg inspirasjon til å trene. Musikk har betydd mye for meg helt siden jeg var et barn.

Indesign

Idag har jeg jobbet i Indesign,der jeg lagde visittkort. Vi fikk en halvtime til å gjøre hva vi ville så jeg lagde ikke bare visittkort til meg selv men til Justin Bieber også. Helt tilfeldig.
Her er mitt visittkort:

Og her er Justin Bieber sitt:

Hvordan legge til bilde: Rectangle frame tool, dra deretter en ramme der bildet skal være. Det skal komme ett kryss i rektangelet hvor bildet skal være.

Bakgrunnsfarge: Swatches i paneldokken - Velg farge - Velg kommando Objekt-Arrange-Send to back, og deretter vil fargen være i bakgrunnen.

Indesign har en tendens til å være vanskelig å forstå seg på. Men kan du photoshop, er du et steg nærmere å skjønne deg på Indesign, for det er bygget opp på samme måte, og er faktisk ikke like komplisert som photoshop. Med photoshop har man layers, men hos Indesign kan man velge om man vil ha layers, og det gjør at det automatisk blir lettere. Hvertfall etter min mening.

-Victoria

Stereotypier

Stereotypier er kategorisering av mennesker eller grupper av mennesker som har enkelte fellestrekk. Når en karakteristikk blir gjentatt lenge nok, får den en viss grad av autoritet, selv om det kanskje ikke er sant.
Dersom vi hører uttalelser om andre mennesker flere ganger, er det lett for oss å tro dem.
Steriotypier er altså antagelser om andre mennesker eller grupper av mennesker og deres medlemmer.
Eksempler på stereotypier er at mange bare tenker seg alle muslimer som kvinneundertrykkere fordi noen muslimer er det, og at alle politikere er løgnere. Dette er som oftest ikke sant, og enkeltpersoner motbeviser ofte stereotypier som dette.

Mediehistorie tidslinje

Årstall	Hva skjedde?	Mediehistorisk betydning
1450	Johann Gutenberg  utvikler boktrykkunsten.	Før måtte alle bøkser skrives for hånd. Nå trykkes de, blir billigere og lettere å få tak i. Banet nye veier for store samfunnsendringer.
1763 - 1790	Den første avisen som ble utgitt i Norge var Norske intelligenz-seddeler.	Deretter fulgte avisetableringer som ble kalt for adresseaviser i Bergen, Trondheim og Kristiansand. http://snl.no/Massemedier_i_Norge
1810	I 1810 skrev Johann Seeback at sølvklorid anntok samme farge som lyset det ble satt ut for.
1819	Norge får sin første dagsavis, en avis som kommer ut hver dag, men kanskje ikke søndag..
1850	Levi L. Hill lyktes i å framstille fargebilder i rundt 1850.
1894	Radioteknologi oppdages
1895	Brødrene Lumieres visning i Paris regnes som filmens fødsel. Selvom amerikanske T.A Edison egentlig var først ute med sitt kinetoskop i 1892	http://www.knustmoskus.com/bilder/internasjonal.pdf
1925	Norge fikk sin første kringkastingstasjon. De ble sendt ut fra en 500 watts sender ved Oslo, og stasjonen var privat.
1927	Fram til 1927 fantes det bare stumfilmer, samme året kom det en film som både hadde lyd og sang.
1950	På midten av 1950-tallet ble de første mobiletelefonene laget.
1960	Fjernsynet åpnes, slik at folk i Norge kan kjøpe det.
1971	Fargefjernsynet kommer til Norge
1980	Internett ble tatt i bruk i akademiske miljøer rundt dette årstallet.	Internett er grunnlag for nye kommunikasjonsformer.
1991	world wide web blir oppfunnet.	Fikk en eksplosiv økning i trafikk og utbredelse. http://no.wikipedia.org/wiki/Internett
1995	De aller første nettavisene kommer, men blir ikke lønnsome før i 2005.

Overskrifter til bilder

1. Jens Stoltenberg fortvilet 

2. Borgerkrigen i Syria skaper frykt

3. Flere ulykker, mer snø

4. Marit Bjørgen vinner nok en gang !

5. Antallet hjemløse i Norge øker brutalt

Notater : Avisjournalistikk

Journalistikk er å beskrive virkeligheten, fortelle en historie om ting som faktisk har skjedd.
Det skal være mulig å sjekke riktigheten i fakta i Journalistikk.
En av de vanligste måtene å fortelle en historie på er den kronologiske, altså, Først skjedde det, så skjedde det, så skjedde det, det endte slik. Historien blir fortalt slik den utspilte seg i tid.
Men i journalistikken er ikke dette den aller vanligste måten å fortelle en historie på. Det er vanligst å beskrive konsekvensen av et handlingsbeløp først, det vi anser som det viktigste, og deretter forteller vi bakgrunnen for det som skjedde.
Denne måten å fortelle på blir kalt "Den omvendte trekanten" eller "den omvendte pyramiden".

Tittel: har som formål å vekke leserens interesse, og gi lyst til å lese videre.

Ingress: Her blir det plassert de viktigste og mest sentrale opplysningene. Ofte blir det svart på hva, hvor, når, hvorfor og hvordan.

Byline: Her kommer navnet på artikkelforfatteren og fotografen, men navnet på fotografen står også av og til under bildet.

Brødtekst: Her kommer det som er viktig, men ikke så viktig. Det at brødteksten har en fallende viktighet betyr at det minst viktige kommer til slutt.

Mellomtittel: Har som oppgave å løse opp brødteksten og gi leseren lyst til å lese videre. Det er viktig å gi leseren et hint på hva hun kan vente seg at det neste avsnittet kommer til å handle om.

Brødtekst fortsetter.

Ny mellomtittel: Ved bruk av mellomtittel er det vanlig med minst tre.

Brødtekst.

Bildetekst: Bildeteksten har som formål å vekke enda mer interesse. Bildeteksten skal fortelle mer enn bare det man ser på bildet. Det er vanlig at navnene på de som er avbildet står i bildeteksten.

Tittelen er halve artikkelen, noe som betyr at har man ikke en interessant tittel, vil ikke leseren bli nysgjerrig og vil derfor ikke lese artikkelen. En god artikkel med en dårlig tittel er nesten verdiløs.
Gjennom tittel og undertittel er egentlig hele historien fortalt. Resten av historien er bare en utdypning der vi får vite mer av bakgrunnen for tittelen.

Det nest viktigste i teksten er bildeteksten, som skal vekke nysgjerrighet og fortelle noe mer om hvem som er på bildet. Derfor er det viktig at bildeteksten forteller en historie utover hva vi ser og kan lese av bilde og tittel. Når leseren har lest tittel, ingress og bildetekst, skal hun vite at hun har fått med seg det viktigste. Hun kan dermed bla videre, eller lese brødteksten.

De syv hjelperne

Hvem - Hvem handler denne historien om?
Hva - Hva er historien?
Hvor - Hvor utspiller den seg?
Hvordan - Hvordan utvikler historien seg?
Hvorfor - Hvorfor skjedde dette?
Når - Når skjedde dette?
Konsekvenser - Hvilke konsekvenser har denne saken?

Forklaringen på hvorfor det er slik at artikler er bygd opp på denne måten, er at de som redigerer avisen, altså desken, skal vite at de kan kutte artikkelen bakfra om den er for lang. Kutter de bakfra fjerner de uansett det minst viktige, så sant artikkelen er bygd opp etter mønster av den omvendte trekanten.
Dette er en fornuftig måte å organisere stoffet på, fordi da vet leseren at hun har fått med seg det viktigste stoffet: tittelen og ingressen. Er hun ekstra interessert kan hun selvfølgelig lese videre.

Vinkling går ut på å velge hva som er viktig, eller hva som er selve poenget med artikkelen. Den samme historien og samme virkeligheten kan ha flere forskjellige vinklinger.
Vinklingen er altså "poenget med artikkelen", eller den delen av virkeligheten som journalisten fokuserer på.
Årsaken til at man velger en ny vinkling hver dag (om det har skjedd noe alvorlig, for eksempel en trafikkulykke ) er for å holde på leserens oppmerksomhet. Det skal være en ny historie, en ny vinkling, hver dag.

øvingsoppgaver

nyhet, nyhetskristerier

Powerpoint

Ytringsfrihet

Et av de viktigste prinsippene i et demokrati er ytringsfrihet. Ytringsfrihet gjør at alle kan skrive og si hva de vil uten at det vil gi noen konsekvenser, men hvor går egentlig grensen over hvor mye man kan uttrykke seg? Meninger kan ofte føre til diskusjoner over nett, som for eks. Facebook, der så og si alle kommer med spydige kommentarer som kan regnes som æreskrenkelse. Føler man seg krenket kan man også kreve erstatning, med tanke på at man har blitt hengt ut på nett. Jeg synest personlig at når mennesker oppfordrer til å drepe andre mennesker e.l er det langt over grensen på hva som ikke er greit.
Man bør aldri henge ut noen på nett eller andre steder, fordi personene det gjelder kan ta det veldig personlig, og ikke minst sårende.

Medienes rolle i samfunnet

Massemediene er noe som former vår oppfatning av virkeligheten, og de vinkler dette på sin egen måte.
Ved å komme med kommentarer nyhetsartikler på nettet, sende inn leserbrev o.l gir du rom for dine egne meninger, noe som internett står bak. Internett har altså økt dine sjanser til å dele meningene dine med andre.
Massemedia styrer også oppmerksomheten vår mot saker og problemer som skjer rundt om i verden, og ved å styre oppmerksomheten vår mot disse sakene tvinger de oss til å ha meninger om dem, og politikerne til å ta dem opp.
"Den fjerde statsmakt" er noe mediene blir kalt fordi de overvåker dem som har makt i samfunnet og dem som styrer oss.
Medier gir oss tilgang til utrolig store mengder med informasjon, og det er ikke alle som utnytter dette. Det kan gjøre at det kan oppstå informasjonskløfter mellom dem som tilegner seg informasjon og dem som ikke gjør det, noe som kan være et problem for hele samfunnet fordi at resultatet kan bli at de som mangler informasjon ikke deltar i demokratiet og derfor blir fratatt retten til innflytelse og makt.

Diagonaler

Diagonaler:
Diagonale linjer regnes som geometrien i linjestykket som forbinder to hjørner som er i nærheten av hverandre, altså eksempelet på bildet over. De er til for å skape følelser og dybde i bildet, som jeg også føler jeg fikk ganske godt til på bildet. Det som var litt kult med bildet er at det er uskaprt i bakgrunnen, og det er skarpere i forgrunnen.

S-Kurve

S-kurver i bilder får bildet til å se mye mer interessant ut. Man kan for eksempel ta bilder av veier som har en s-kurve, og s-kurven gjør det mye mer spennende enn en helt vanlig vei. En s-kurvet vei på et bilde kan få deg til å lure på hvor veien fører hen, og gjør det hele litt mystisk. Man kan også bruke en c-kurve, hvis det er vanskelig å finne en s-kurve. C-kurven leder blikket også inn i bildet.

Vertikale Linjer

Vertikale linjer: Vertikale linjer kan noen ganger dele et bilde i to. Men samtidig så gir vertikale linjer styrke i bildet. Vertikale linjer gir energi til bildet, fordi linjene strekker seg oppover. Trær er et godt eksempel på dette. Om du tar et bilde av et tre nedenfra og opp, virker det mye sterkere enn hvis du bare tar det rett forfra. Og linjene kan også hjelpe til med hvor oppmerksomheten trekkes, akkurat som de horisontale linjene, men de gir mer styrke og energi i bildet. Det synest jeg at jeg har fått bra frem i bildet.

Horisontale linjer

Horisontaler:Horisontale linjer er linjer i bilder som går vannrett. Linjene kan trekke oppmerksomheten til hovedmotivet i bildet, og linjene trenger ikke være veldig synlige.De kan ligge litt i bakgrunnen men likevel gjøre bildet bedre. det som var tanken bak dette bildet var at horisontlinjen skulle være litt uskarp og i bakgrunnen, og jeg synest selv at dette bildet var et bra eksempel på Horisontale linjer.

Det Gylne Snitt

Det gylne snitt: Tanken bak disse bildene var at motivet skulle bli plassert i bildeflaten, men ikke i midten. Man kan si at en deler bildet opp i 9 deler og at man deretter finner det gylne snitt omkring et av hjørnene til den midterste ruten. Man kan bruke Det gylne snitt aktivt ved å plassere horisonter enten oppe eller nede.  

-Victoria

ISO-verdi

ISO bestemmer kameraets lysfølsomhet.

Lav, laveren enn ISO 200

Middels ISO 200-400

Høy ISO 400-1000

Meget høy mer enn ISO 1000

Vi bytter ISO-verdien på kameraet for å bestemme hvor mye lys vi skal ta inn. Hvis du tar et bilde med lav ISO-verdi på et mørkt rom vil bilde være mørkere enn i virkeligheten. Grunnen er fordi kameraet tar inn mindre lys enn det vanlige. Tar vi et bilde med en middels ISO-verdi vil bilde bli mye mere “normalt” i fagene. De fleste speilrefleks kameraene kan man ikke velge selv ISO-verdien på auto. Når man setter kameraet i auto-modus velger det selv hvor mye den skal ha av ISO-verdien for å ta bilde raskest. Dette betyr ikke at bilde blir best på automatisk.

Når vi bruker ISO 200 vil lukkertiden bli halvert enn når vi hadde brukt ISO 100. Bruker du ISO 400 vil bruke ¼ av lukkertiden.

Det vil si at når du øker ISO-verdien vil kameraet ta inn mer lys, og bilde vil bli lysere.

 ISO-verdi 100

ISO-verdi 800 

ISO-verdi 3200

Brennvidde

Brennvidde er avstanden fra bildesensoren til et fokuspunkt i objektivet. Det måles i millimeter og deles ofte inn i 3 katogorier:

1.Vidvinkel (14 mm- 35 mm)

2.Normal (35 mm - 70mm)

3.Tele (70mm -...)

Hvis du har en brennvidde på 14mm - 25mm så er brennvidden på 14mm når du ikke zoomer i det hele tatt. Når du er på full zoom er brennvidden på 25mm. Zoom er bare et forhold mellom brennviddene man har på et objektiv. De fleste bruker teleobjektiver slik at de kan stå langt fra motivet de fotograferer. Mere erfarne fotografer bruke ofte vidvinkel og står nærme. Dette er for å oppnå mer nærhet til motivet.

Brennvidden bestemmer bildevinkelen. Tar du to bilder hvor du bruker forskjellig brennvidde, motivet er det samme og like stort, vil bildet du tar nærmere med lav brennvidde (vidvinkel) få en slags “Fisheye” effekt. Dette kan som kan gi en bildevinkel på mer enn 180 grader. Dybdeskarpheten varierer også ved forskjellige brennvidder selv om blenderåpningen er den samme.

Hvis du tar bilder med vidvinkel (14mm-35mm) får du mer av området rundt motivet på bilde fordi du har en “brei” bildevinkel. Hvis du går for tett på motivet med en vidvinkel kan du få en forvrenging.

Når du fotograferer med “normal” brennvidde (35mm-70mm) vil bilde bli mer naturtro, altså bilde vil de ut slik som det er i virkeligheten.

Bruker du tele (70mm-...) vil bilde bli smalere og det ser det ut som om du ser igjennom en kikkert.

18 mm

50 mm

105 mm

Første oppgave: Se meg !

Fotografi